Hvordan kjøpe et domenenavn – komplett guide fra A til Å
Jeg husker første gang jeg skulle kjøpe et domenenavn. Det var i 2008, og jeg hadde ingen anelse om hva jeg holdt på med. Satt der på en tirsdagskveld og googlet «billigste domenenavn» (som man gjør), og endte opp på en side som så ut som den var laget i 1995. Etter å ha klikket meg rundt i timevis og prøvd å finne ut forskjellen mellom .com, .no og .net, ga jeg opp og spurte min kusine som jobbet med IT. «Bare gå til GoDaddy,» sa hun. Det gjorde jeg, og tre timer senere satt jeg med mitt første domenenavn. Følelsen av å eie min egen lille del av internett var faktisk ganske fantastisk!
Nå, etter å ha registrert over 50 domenenavn gjennom årene – både for egne prosjekter og for kunder – kan jeg si at prosessen har blitt mye enklere. Men det er fortsatt mange fallgruver og ting å tenke på. I denne omfattende guiden skal jeg dele alt jeg har lært om hvordan du kjøper et domenenavn på riktig måte, fra første idé til ferdig registrering.
Du vil lære alt om planlegging, valg av leverandør, tekniske detaljer, prising, og ikke minst hvordan du unngår de vanligste feilene som kan koste deg dyrt senere. Målet er at du skal kunne gjennomføre hele prosessen trygt og korrekt på første forsøk, uten de frustrerende opplevelsene jeg måtte gjennom i begynnelsen.
Hva er et domenenavn og hvorfor trenger du det?
La meg starte helt i begynnelsen, for jeg har møtt mange som egentlig ikke helt forstår hva et domenenavn er. Et domenenavn er ganske enkelt adressen folk skriver inn i nettleseren sin for å finne nettsiden din. Akkurat som hjemmeadressen din gjør det mulig for posten å finne deg, gjør domenenavnet det mulig for besøkende å finne deg på internett.
Når jeg jobbet som frilansskribent i starten av karrieren, gjorde jeg faktisk en stor feil. Jeg hadde et domenenavn som het «mariesskriveglade.blogspot.com» (ikke mitt ekte navn, men du skjønner poenget). Det fungerte greit til jeg skulle begynne å ta betalt for tjenestene mine. Plutselig virket det ikke så profesjonelt lenger. En kunde sa til meg: «Jeg var litt usikker på om du var seriøs når jeg så den blogspot-adressen.» Det var dagen jeg innså at domenenavnet ditt faktisk sier mye om hvor profesjonell du er.
Et domenenavn består av to hoveddeler: navnet (som «google» eller «facebook») og toppdomenet (som .com, .no, eller .org). Sammen utgjør de en unik adresse på internett som ingen andre kan ha. Det er som et fingeravtrykk – helt unikt for deg.
Grunnene til at du trenger ditt eget domenenavn er faktisk flere enn mange tenker på. For det første gir det deg kredibilitet. E-postadressen «[email protected]» ser mye mer profesjonell ut enn «[email protected]». For det andre får du full kontroll. Med ditt eget domene kan du flytte nettsiden til forskjellige leverandører uten å miste adressen. Jeg har flyttet nettsidene mine mellom forskellige tjenesteleverandører flere ganger, men besøkende merker aldri noe fordi domenenavnet forblir det samme.
Det tredje poenget er merkevarebygging. Et godt domenenavn kan bli en verdifull ressurs over tid. Jeg kjenner folk som har solgt domenenavn for titusenvis av kroner fordi de valgte riktige ord på riktig tidspunkt. Men det kommer jeg tilbake til senere.
Planlegging: Velge det perfekte domenenavnet
Her blir det litt tricky, og det er faktisk her de fleste gjør sine største feil. Jeg må innrømme at jeg selv har registrert flere domenenavn jeg aldri har brukt, bare fordi jeg synes de låt kule i øyeblikket. «Hverdagsheltene.no» var ett av dem – tenkte det skulle bli en blogg om vanlige folk som gjør ekstraordinære ting. Aldri ble det til noe.
Det første du må tenke på er formålet. Skal det være ditt personlige merkenavn? Firmanavnet ditt? En produktside? En blogg? Svaret påvirker sterkt hvilket navn du bør velge. For personlig branding fungerer ofte ditt eget navn best, hvis det er tilgjengelig. For bedrifter bør domenet matche firmanavnet så tett som mulig.
Lengden på domenenavnet er også viktig. Jeg har sett folk registrere domener som «debestekakeoppskrifteneframinbestemor.no» – og ja, det er et faktisk eksempel jeg støtte på en gang. Problemet er at folk ikke gidder å skrive inn så lange adresser, og sjansen for skrivefeil blir enorm. Prøv å holde deg under 15 tegn hvis mulig, og definitivt under 20.
En annen ting jeg lærte tidlig: unngå bindestreker og tall hvis du kan. Når folk skal fortelle andre om nettsiden din, blir det fort «var det med eller uten bindestrek?» og «var det tallet 4 eller ordet fire?». Jeg hadde en kunde som het «3d-print-oslo.no», og han sa at halvparten av kundene hans skrev inn feil adresse første gang.
Ordenes rekkefølge kan også bety mer enn du tror. «Oslofrisør.no» føles mer naturlig enn «frisøroslo.no» når folk snakker om det. Test ut hvordan domenet låter når du sier det høyt – hvis det kjennes rart ut, vil det sannsynligvis være det for andre også.
Et tips jeg alltid gir: sjekk at domenenavnet ikke blir merkelig når du skriver det sammen. Det klassiske eksemplet er «expertsexchange.com» som kunne leses som «expert sex change» i stedet for «experts exchange». De måtte til slutt endre design for å unngå misforståelser!
Forskjellige toppdomener og hva de betyr
Altså, dette var noe som forvirret meg helt vilt i starten. Alle disse .com, .no, .org, .net – hva var forskjellen? Og hvorfor kostet noen mer enn andre? Etter å ha jobbet med dette i mange år, kan jeg endelig forklare det på en enkel måte.
.com er kongen av toppdomener. Det er det folk skriver inn automatisk når de ikke er sikre. Hvis du kan få .com-versjonen av navnet ditt, gå for det. Men ikke betal overkurs for det hvis det finnes gode alternativer. Jeg betalte en gang 1000 kroner for et .com-domene fordi jeg «måtte ha det», men så viste det seg at .no-versjonen var ledig og fungerte like bra for mitt norske publikum.
.no er selvfølgelig det beste valget hvis du primært retter deg mot norske kunder. Det gir lokal tilknytning og er ofte det folk forventer. Dessuten er det litt billigere enn mange internasjonale alternativer. Jeg har faktisk opplevd at noen kunder automatisk stolte mer på nettsider med .no enn .com, fordi de følte det var «mer norsk».
.org var opprinnelig ment for organisasjoner, men nå kan hvem som helst registrere det. Det fungerer bra for blogger, nonprofitorganisasjoner, eller prosjekter som skal virke mer samfunnsengasjerte. Jeg brukte .org for en miljøblogg jeg drev en periode – det passet perfekt med innholdet.
.net var tenkt for nettverksrelaterte tjenester, men brukes nå som et generelt alternativ når .com ikke er ledig. Det er helt greit, men ikke like sterkt som .com eller landspesifikke domener som .no.
De nyere toppdomene som .tech, .store, .blog kan være fristende, men jeg er litt skeptisk til dem. De kan være dyre, og folk er ikke vant til å skrive dem inn. En kunde av meg registrerte «kaffe.store» og fikk mange besøkende som skrev «kaffestore.com» i stedet. Til slutt måtte han kjøpe .com-versjonen også for å fange opp de tapte besøkende.
Valg av registrar: Hvor skal du kjøpe domenet?
Her har jeg gjort mange feil gjennom årene, så lær av mine erfaringer! Den første feilen var å velge basert kun på pris. Jeg fant en tjeneste som tilbød .com for 30 kroner første året. Fantastisk, tenkte jeg. Men når det kom til fornyelse, var prisen plutselig 300 kroner. Og da jeg ville flytte domenet, oppdaget jeg at de hadde gjort prosessen så komplisert at det tok meg tre måneder å få det overført.
De største og mest pålitelige registrarene inkluderer GoDaddy, Namecheap, og for norske domener, Domeneshop og One.com. Jeg har brukt dem alle, og hver har sine fordeler. GoDaddy er størst og har god support, men kan være litt pushy med tilleggstjenester. Namecheap har ofte bedre priser og renere grensesnitt. For .no-domener liker jeg Domeneshop – de er norske, har god support på norsk, og prisene er rettferdige.
Det du bør se etter i en registrar er først og fremst pålitelighet. Sjekk hvor lenge de har vært i bransjen. Les kundeomtaler, særlig om overføringer og support. Jeg husker en kunde som hadde sitt domene hos en liten leverandør som plutselig la ned. Det ble et mareritt å få overført domenet, og nettsiden var nede i flere dager.
Prisstrukturen er også viktig å forstå. Mange registrarer lokker med lave startpriser, men fornyelsesprisene er mye høyere. Spør alltid om fornyelsespris før du registrerer. Jeg har en spreadsheet (ja, jeg er sånn type) hvor jeg følger med på fornyelsesdatoer og priser for alle domenene mine.
Support-kvaliteten varierer enormt. Jeg har ventet i timevis på chat-support hos noen leverandører, mens andre har svart på e-post innen få timer. Test gjerne support før du registrerer – send en spørsmål og se hvor raskt og hjelpsomt de svarer.
Steg-for-steg: Selve kjøpsprosessen
Greit, nå kommer vi til den praktiske delen. Jeg skal gå gjennom hele prosessen som om du aldri har gjort dette før, fordi jeg husker hvor forvirrende det var første gang.
Steg 1: Sjekk tilgjengelighet. De fleste registrarer har et søkefelt på forsiden. Skriv inn domenenavnet du vil ha (uten www eller http). Hvis det er ledig, får du en grønn melding. Hvis det er opptatt, foreslår de som regel alternativer. Pro tip: åpne flere faner og sjekk det samme domenet hos forskjellige registrarer – noen ganger er prisene forskjellige.
Steg 2: Legg domenet i handlekurven. Her blir du sannsynligvis bombardert med tilleggstjenester. WHOIS-beskyttelse (som gjemmer dine personlige opplysninger), e-post-hosting, SSL-sertifikater, nettside-byggere – listen er lang. Mitt råd? Start enkelt. Du kan alltid legge til tjenester senere. Det eneste jeg anbefaler å vurdere med en gang er WHOIS-beskyttelse, spesielt hvis du registrerer domenet som privatperson.
Steg 3: Registreringsperiode. Du kan vanligvis velge mellom 1-10 år. Jeg pleier å velge 2-3 år for domener jeg er sikker på at jeg vil bruke. Det gir litt avslag, og du slipper å tenke på fornyelse så ofte. Men ikke gå for 10 år med mindre du er 100% sikker – det er mye penger å låse oppe.
Steg 4: Opprett konto og fyll ut kontaktinformasjon. Vær nøyaktig her! Hvis informasjonen er feil, kan du få problemer senere med å bevise at du eier domenet. Bruk en e-postadresse du vet du vil ha tilgang til i mange år fremover. Jeg har sett folk miste domener fordi de brukte en jobb-e-post de ikke lenger hadde tilgang til.
Steg 5: Velg betalingsmetode og fullfør kjøpet. De fleste aksepterer kort, PayPal, eller faktura. Jeg foretrekker kort for enkelhets skyld. Les gjennom bestillingen en siste gang før du klikker «kjøp» – det er kjedelig å oppdage skrivefeil etter betaling.
Steg 6: Bekreft registreringen. Du vil få en e-post med bekreftelse. LES DEN! Den inneholder viktig informasjon om hvordan du administrerer domenet, og ofte en lenke du må klikke for å aktivere det fullt ut.
Tekniske innstillinger og DNS-konfigurasjon
Okei, jeg skal være ærlig – denne delen skremte vettet av meg første gang. Alle disse tekniske begrepene: DNS, A-records, CNAME, TTL… Det føltes som å lese gresk. Men etter å ha jobbet med det en stund, innså jeg at det egentlig er ganske logisk når man forstår grunnprinsippene.
DNS står for Domain Name System, og du kan tenke på det som internettets telefonkatalog. Når noen skriver inn domenenavnet ditt, slår DNS-systemet opp hvor nettsiden din faktisk befinner seg på internett. Det er som når du slår opp et telefonnummer for å finne en adresse – bare digitalt.
De viktigste DNS-recordene du bør kjenne til er A-record (peker domenet til en IP-adresse), CNAME-record (peker til et annet domenenavn), og MX-record (håndterer e-post). Når jeg startet, prøvde jeg å lære alt på en gang. Stor feil! Start med A-record – det er det du trenger for å få nettsiden din til å fungere.
De fleste registrarer gir deg et kontrollpanel hvor du kan endre DNS-innstillingene. Det kan se skummelt ut, men vanligvis er det ganske brukervennlig. Jeg husker første gang jeg skulle endre en A-record – tok meg 20 minutter fordi jeg var så redd for å ødelegge noe. Nå gjør jeg det på to minutter.
Et viktig punkt: endringer i DNS tar tid å tre i kraft. Dette kalles propagation, og kan ta fra noen minutter til 48 timer. Ikke få panikk hvis nettsiden ikke fungerer med en gang etter at du har gjort endringer. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg endret DNS-innstillinger klokka 23 kvelden før en kunde skulle lansere nettsiden sin. Vi måtte vente til neste dag!
TTL (Time To Live) er hvor lenge DNS-servere skal huske informasjonen din. Lavere TTL betyr raskere oppdateringer, men mer belastning på serverne. For de fleste er standard-innstillingene fine. Ikke endre dette med mindre du har en god grunn til det.
Nameservere og hosting
Dette var noe som forvirret meg lenge: forskjellen mellom domeneregistrar og hosting. Du kan kjøpe domenet ett sted og hoste nettsiden et annet sted. Nameserverne forteller internett hvor det skal lete etter nettsiden din.
Mange registrarer tilbyr også hosting, og det kan være praktisk å ha alt samme sted. Men det er ikke alltid det beste valget. Jeg har sett bedrifter som brukte registrarens billige hosting, og da nettsiden ble populær og trengte mer kraft, måtte de flytte til en dedikert hostingleverandør. Prosessen med å endre nameservere er heldigvis ganske enkel – du får nye nameservere fra hostingleverandøren og oppdaterer dem hos registraren.
Priser og kostnader: Hva kan du forvente å betale?
La meg være brutalt ærlig om prisene, fordi jeg ser så mange som blir overrasket over kostnadene. Et .com-domene koster vanligvis mellom 100-200 kroner per år hos de fleste seriøse leverandører. .no-domener ligger ofte litt lavere, rundt 80-150 kroner årlig. Men det er bare begynnelsen.
Jeg falt i prisfelten første gang jeg kjøpte domene. Så en annonse for «.com domener kun 29 kroner!» og slo til uten å lese det små. Viste seg at det var introduksjonspris første året, deretter 249 kroner per år. Ikke at 249 kroner er urimelig, men jeg hadde ikke budsjettert med det. Lærdommen? Les alltid fornyelsesprisene før du kjøper.
WHOIS-beskyttelse koster vanligvis 50-100 kroner ekstra per år. Det gjemmer dine personlige opplysninger fra offentlig søk i WHOIS-databasen. Jeg anbefaler det sterkt, særlig for privatpersoner. Uten det kan hvem som helst slå opp navn, adresse, telefonnummer og e-post knyttet til domenet ditt. Ikke kjekt hvis du vil unngå spam eller har bekymringer for personvern.
SSL-sertifikat tilbys ofte som tillegg for 200-500 kroner årlig. Dette krypterer datatrafikken mellom besøkende og nettsiden din. Mange hostingleverandører inkluderer gratis SSL i dag, så sjekk om du faktisk trenger å kjøpe det separat. Let’s Encrypt tilbyr gratis SSL-sertifikater som fungerer utmerket for de fleste formål.
E-post-hosting er en annen vanlig tilleggstjeneste. Prisene varierer enormt, fra 50 kroner per år for grunnleggende e-post til flere hundre for profesjonelle løsninger med stor lagringskapasitet og avanserte funksjoner. Hvis du bare trenger en enkel e-postadresse, kan det være rimeligere å bruke tredjeparts e-posttjenester som Gmail for Business eller Outlook.
| Tjeneste | Pris per år | Nødvendighet |
|---|---|---|
| .com domenenavn | 100-200 kr | Nødvendig |
| .no domenenavn | 80-150 kr | Nødvendig |
| WHOIS-beskyttelse | 50-100 kr | Anbefalt |
| SSL-sertifikat | 0-500 kr | Nødvendig (ofte gratis) |
| E-post-hosting | 50-300 kr | Valgfritt |
Vanlige feil og hvordan unngå dem
Oi, hvor jeg kunne skrive en bok om alle feilene jeg har gjort og sett andre gjøre! La meg dele de verste, så du slipper å gjenta dem. Den største feilen er å ikke sette seg inn i fornyelsesprosessen. Domener utløper, og hvis du ikke fornyer dem i tide, mister du dem. Jeg har opplevd at kunder har mistet domener de hadde brukt i årevis fordi de ikke oppdaterte kontaktinformasjonen sin og ikke fikk fornyelsesvarslene.
Sett opp automatisk fornyelse hvis du er sikker på at du vil beholde domenet. Men pass på at betalingskortet ikke utløper! Jeg hadde et domene som ikke ble fornyet fordi kortet mitt hadde utløpt, og jeg la ikke merke til det før nettsiden sluttet å fungere. Det tok meg en uke å få det sortert, og i mellomtiden var nettsiden nede.
En annen klassisk feil er å registrere domenet på feil navn eller organisasjon. Hvis du registrerer domenet for bedriften din, sørg for at det står på bedriftens navn, ikke ditt personlige. Jeg hjalp en gang en bedrift som måtte gjennom juridiske prosesser for å få overført et domene fra en tidligere ansatt som hadde registrert det på sitt eget navn.
Typo-squatting er noe mange ikke tenker på. Det betyr at andre registrerer domener som er små varianter av ditt, for å fange opp feilskrivinger. Hvis domenet ditt er «mittfirma.no», kan det være lurt å også registrere «mit-firma.no» eller «mittfirma.com» hvis de er rimelige. Jeg så en bedrift som tapte mye trafikk til en konkurrent som hadde registrert en vanlig feilstaving av deres domenenavn.
Ikke glem å sjekke varemerkerettigheter før du registrerer. Bare fordi et domenenavn er teknisk tilgjengelig, betyr ikke det at du har rett til å bruke det. Jeg kjenner noen som måtte gi fra seg et domene og betale erstatning fordi de hadde brukt et navn som var beskyttet som varemerke. Det er sjeldent, men det skjer.
Problemer med overføringer
Overføring av domener mellom registrarer kan være tricky. Jeg har opplevd overføringer som tok uker fordi den gamle registraren gjorde prosessen kunstig vanskelig. Sørg for at du har EPP-koden (også kalt auth-code) klar, og at domenet ikke er låst for overføring. Ikke start en overføring rett før domenet utløper – det kan skape komplikasjoner.
Juridiske aspekter og intellektuell eiendom
Dette er en del mange hopper bukk over, men som kan bli veldig dyrt hvis du gjør feil. Jeg har sett folk få juridiske brev fordi de hadde registrert domener som krenket andres varemerker eller firmanavn. Det er ikke bare umorsomt – det kan koste deg tusenvis av kroner i advokatsalærer.
Før du registrerer et domenenavn, gjør en grunnleggende sjekk av varemerker. I Norge kan du søke i Patentstyrets database, og for internasjonale varemerker finnes det flere tjenester som WIPO Global Brand Database. Det er ikke en garanti mot alle problemer, men fanger opp de mest åpenbare konfliktene.
GDPR og personvern er også relevante. Hvis du registrerer domenet som privatperson, vil personopplysningene dine som standard være synlige i WHOIS-databasen. Det inkluderer navn, adresse, telefonnummer og e-post. WHOIS-beskyttelse gjemmer denne informasjonen, men du er fortsatt juridisk ansvarlig for domenet.
Cybersquatting er ulovlig i mange land, inkludert Norge. Det betyr å registrere domener i ond tro med hensikt å selge dem til rette eiere for overpris. Men grensen er ikke alltid klar. Jeg kjøpte en gang et domene jeg trodde kunne være verdt noe, men det viste seg at det lignet for mye på et eksisterende varemerke. Heldigvis kom det ikke til juridiske skritt, men jeg lærte å være mer forsiktig.
Hvis du driver en bedrift, kan det være lurt å registrere defensive domener – altså varianter av hoveddomenet ditt for å beskytte merkevaren. Det koster litt ekstra, men kan spare deg for hodeverk senere. Jeg hjelper ofte bedrifter med å identifisere hvilke defensive domener som er mest kritiske å beskytte.
Fornyelse og administrasjon av domenet
Her kommer den delen mange glemmer å tenke på når de kjøper sitt første domene. Administrasjon er en løpende prosess, ikke en engangshandling. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg glemte å fornye et domene jeg hadde brukt mye tid på å bygge opp.
De fleste domener må fornyes årlig, men du kan betale for flere år om gangen. Jeg pleier å fornye viktige domener for 2-3 år av gangen – det gir fred i sinnet og ofte litt rabatt. Men ikke gå for 10 år med mindre du er helt sikker på at du vil bruke domenet så lenge.
Sett opp påminnelser for deg selv, selv om registraren sender fornyelsesmeldinger. E-poster kan ende i spam-mappen, eller kontaktinformasjonen din kan være utdatert. Jeg har en kalenderpåminnelse satt to måneder før hvert domene utløper, så jeg har god tid til å vurdere om jeg vil fornye eller la det utløpe.
Hold kontaktinformasjonen oppdatert. Hvis du flytter eller skifter e-postadresse, oppdater det hos registraren. Jeg har hjulpet folk som har mistet kontroll over domener fordi all kommunikasjon gikk til gamle adresser de ikke lenger hadde tilgang til.
Backup av DNS-innstillinger er noe få tenker på, men som kan spare deg for mye tid hvis noe går galt. Ta skjermbilder av DNS-panelet ditt eller skriv ned innstillingene. Jeg har opplevd at DNS-innstillinger mysterisk har blitt endret eller slettet, og da er det gull verdt å ha en backup av hvordan det var satt opp.
Overvåking og sikkerhet
Domenekapring er et reelt problem. Hackere kan få tilgang til registrar-kontoen din og overføre domenet til seg selv. Bruk sterke passord og aktiver to-faktor autentisering hvis registraren din tilbyr det. Jeg sjekker alle domenene mine minst en gang i måneden for å være sikker på at alt ser riktig ut.
Registrarlås er en sikkerhetsfunksjon som forhindrer uautoriserte endringer. De fleste registrarer aktiverer dette som standard, men det er verdt å sjekke. Hvis domenet er låst, må du låse det opp før du kan gjøre endringer som å endre nameservere eller overføre domenet.
Fremtidsplanlegging og strategiske betraktninger
Dette er kanskje den delen jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg om da jeg startet. Et domenenavn er ikke bare en teknisk nødvendighet – det kan bli en verdifull asset over tid. Jeg har sett domener som ble kjøpt for 100 kroner bli solgt for titusener av kroner senere.
Tenk langsiktig når du velger domene. Vil firmanavnet eller konseptet ditt endre seg? Jeg hjalp en gang en kunde som hadde registrert «oslosmåkaker.no» for sin lille bakeri i Oslo. Da de ekspanderte til Bergen og Trondheim, passet ikke domenet lenger. De endte opp med å registrere et nytt domene og måtte bygge opp trafikk og SEO fra scratch igjen.
Vurder å registrere flere toppdomener hvis du har ambisjoner om å vokse internasjonalt. .com for internasjonalt marked, .no for Norge, kanskje .se og .dk hvis du planlegger å ekspandere til Skandinavia. Det er ikke nødvendig fra dag én, men kan være smart å gjøre tidlig hvis domenene er ledige og rimelige.
SEO-verdien av domenet bør også vurderes. Eldre domener har ofte høyere autoritet i søkemotorer. Eksakte match-domener (hvor domenenavnet matcher hovedsøkeordet) kan gi fordeler, men Google har redusert denne effekten de senere årene. Det er viktigere å ha et merkbart, tillitsvekkende domenenavn enn å få inn flest mulig søkeord.
Internasjonalisering kan by på utfordringer. Hvis du bruker norske tegn som æ, ø, å i domenenavnet, fungerer det bra for norske brukere, men kan skape problemer for internasjonale besøkende. Mange registrerer både den norske versjonen og en «punycode»-versjon uten spesialtegn.
Spesialtips fra en erfaren praktiker
Etter å ha jobbet med domener i så mange år, har jeg samlet opp en del triks som kan spare deg for tid og penger. La meg dele de beste med deg.
Første tips: registrer aldri domener når du er stresset eller har dårlig tid. Jeg har gjort den feilen flere ganger og angret bagetter. Ta deg tid til å tenke gjennom valget, sjekk alternativer, og sammenlign priser. Et domenenavn er noe du kan komme til å leve med i mange år.
Bruk domeneovervåkingstjenester for viktige domener. Det finnes gratis tjenester som varsler deg hvis noen registrerer lignende domener eller hvis det er endringer i WHOIS-informasjonen. Jeg bruker dette for mine viktigste domener og har fanget opp flere forsøk på kopiering.
Hvis du driver med innholdsproduksjon som jeg, kan det være lurt å kjøpe domener knyttet til kommende prosjekter tidlig. Jeg registrerte «digitaltekstarbeid.no» ett år før jeg lanserte en kurs om det emnet. Kostet meg 99 kroner, men sannsynligvis sparte det meg for tusenvis senere da emnet ble populært.
Ikke glem å sjekke sosiale medier-tilgjengelighet når du velger domenenavn. Det er frustrerende å ha domenet «mittselskap.no» men ikke kunne få @mittselskap på Instagram eller Facebook. Det finnes verktøy som sjekker tilgjengelighet på tvers av plattformer samtidig.
Vurder fremtidige ekspansjonsmuligheter. Jeg kjenner en som registrerte «bergenpizza.no» for restauranten sin, men da de åpnet i Oslo, måtte de lansere «oslopizza.no» også. Det splitter merkevaren og skaper forvirring. «godpizza.no» hadde vært mer fleksibelt.
Tekniske tips for viderekomne
For de som vil gå litt dypere inn i den tekniske siden, har jeg noen tips som kan være nyttige. Subdomeneer kan være en smart måte å organisere innhold på. I stedet for å registrere flere domener, kan du bruke «blogg.mittselskap.no» og «butikk.mittselskap.no». Det er rimeligere og kan være lettere å administrere.
301-redirects er kritiske hvis du noen gang endrer domenenavn. De sender både brukere og søkemotorer fra det gamle domenet til det nye. Jeg har sett bedrifter miste år med SEO-arbeid fordi de ikke satte opp riktige redirects når de skiftet domene.
Canonical URLs hjelper søkemotorer forstå hvilken versjon av nettsiden som er den «ekte». Dette er spesielt viktig hvis nettsiden din kan nås både med og uten «www». Bestem deg for én versjon og stick til den.
Spørsmål og svar
Her er de vanligste spørsmålene jeg får om domenekjøp, basert på hundrevis av samtaler med kunder og lesere gjennom årene.
Hvor lang tid tar det å registrere et domenenavn?
Selve registreringsprosessen tar vanligvis bare få minutter, men det kan ta opptil 24-48 timer før domenet fungerer fullt ut over hele internett. Dette kalles DNS-propagering, og det er helt normalt. Jeg pleier å si til kunder at de skal regne med inntil 24 timer før de begynner å bekymre seg. Den raskeste registreringen jeg har opplevd var 5 minutter fra betaling til fungerende domene, men det er unntak snarere enn regel.
Kan jeg endre domenenavn etter at jeg har kjøpt det?
Nei, du kan ikke endre et domenenavn etter registrering. Du må registrere et nytt domene hvis du vil ha et annet navn. Derfor er det så viktig å tenke seg godt om før man kjøper. Jeg har hjulpet mange som har måttet kjøpe nye domener fordi de angret på det første valget. Du kan imidlertid sette opp redirects fra det gamle til det nye domenet for å ikke miste trafikk.
Hva skjer hvis jeg glemmer å fornye domenet?
Dette varierer mellom registrarer, men vanligvis får du en grace period på 30-90 dager hvor du fortsatt kan fornye domenet, ofte med et gebyr. Etter det går det inn i redemption period, hvor det koster betydelig mer å få det tilbake. Til slutt slettes det og blir tilgjengelig for andre å registrere. Jeg har sett domener som har vært bygd opp i årevis forsvinne på denne måten, så sett opp påminnelser!
Er det trygt å kjøpe domene hos billige leverandører?
Det kommer an på leverandøren. Noen billige registrarer er helt legitime og tilbyr god service, mens andre kan ha dårlig support eller gjøre det vanskelig å overføre domenet senere. Jeg anbefaler å lese omtaler og sjekke hvor lenge selskapet har vært i bransjen. Hvis prisen virker for god til å være sann, er den det sannsynligvis. Husk også å sjekke fornyelsesprisene – der skjuler ofte de billige leverandørene sine høye kostnader.
Kan jeg registrere et domene på andres vegne?
Teknisk sett ja, men det kan skape juridiske komplikasjoner senere. Den som står oppført som registrant er den juridiske eieren av domenet. Hvis du registrerer for en bedrift, sørg for at det står på bedriftens navn. Jeg har sett konflikter oppstå når ansatte har registrert domener på egne navn og senere forsvunnet fra bedriften med domenene.
Hvor mange domener kan jeg registrere?
Det er ingen øvre grense for hvor mange domener du kan registrere, men det koster penger og kan bli vanskelig å administrere. Jeg kjenner folk som har hundrevis av domener, men for de fleste er det mer praktisk å fokusere på færre domener og bygge dem opp skikkelig. Vurder kostnadene mot potensiell nytte før du registrerer mange domener.
Kan jeg selge domenet mitt senere?
Ja, domener kan selges og handles som andre assets. Verdien avhenger av faktorer som lengde, merkbarhet, søkevolum for relaterte termer, og eksisterende trafikk. Jeg har sett korte, generiske .com-domener selges for millioner, mens andre selges for noen hundre kroner. Det finnes spesielle markedsplasser for domenesalg som Sedo og Flippa.
Bør jeg registrere flere språkversjoner av domenet?
Det avhenger av målgruppen din. Hvis du kun opererer i Norge, er .no ofte det beste valget. Men hvis du har internasjonale ambisjoner, kan det være lurt å sikre seg .com også. Jeg pleier å anbefale å starte med hoveddomenet og utvide senere hvis behovet oppstår. Det er bedre å ha ett godt utviklet domene enn ti domener som ikke blir brukt.
Konklusjon og veien videre
Så, der har du det – alt jeg skulle ønske jeg visste da jeg kjøpte mitt første domenenavn for over 15 år siden. Fra de nervøse første klikk på «kjøp» til dagens mer strategiske tilnærming til domeneforvaltning, har reisen lært meg at et godt domenenavn er mye mer enn bare en adresse på internett.
Det viktigste rådet mitt? Ta deg tid til planleggingen. Et domenenavn er ikke bare noe du kjøper på impuls – det er potensielt fundamentet for merkevaren din, SEO-strategien din, og digital tilstedeværelse i mange år fremover. Jeg har sett for mange som har måttet starte på nytt fordi de ikke tenkte gjennom det første valget grundig nok.
Start enkelt og bygg videre. Du trenger ikke alle tilleggstjenestene fra dag én. Kjøp domenet, sett opp grunnleggende DNS, og utvid funksjonaliteten etter hvert som behovet oppstår. Det er lettere å legge til tjenester senere enn å fjerne unødvendige kostnader du har forpliktet deg til.
Husk at domenebransjen endrer seg konstant. Nye toppdomener kommer til, prisene endrer seg, og tekniske standarder utvikler seg. Hold deg oppdatert, men la deg ikke stresse av alle mulighetene. De grunnleggende prinsippene jeg har delt i denne guiden vil fortsatt være relevante i mange år fremover.
Til slutt: ikke vær redd for å spørre om hjelp. De fleste registrarer har decent kundeservice, og det finnes mange ressurser på nett for de som vil lære mer. Jeg svarer gjerne på spørsmål fra lesere, og mange andre eksperter deler kunnskap åpent i fagmiljøene.
Lykke til med domeneregistreringen din! Med den kunnskapen du nå har, er jeg sikker på at du vil ta smartere valg enn jeg gjorde første gang. Og hvem vet – kanskje blir domenet du registrerer i dag starten på noe stort?