Budsjett for ferier og reiser – slik sparer du smart til familieferien

Jeg husker første gang jeg satt med en kalkulator og prøvde å regne ut hvor mye vår drømmeferie til Syden egentlig ville koste. Barna hadde ønsket seg denne reisen i månedsvis, og jeg hadde på en måte bare nikket og sagt «ja, ja, vi får se». Men når virkeligheten traff – altså de faktiske tallene – ble jeg litt satt ut. 47 000 kroner for fire personer i en uke? Det var jo mer enn månedslønna mi!

Sånn startet min reise inn i verden av budsjett for ferier og reiser. Etter å ha jobbet som tekstforfatter og skribent i mange år, og dermed hatt både høye og lave inntektsperioder, har jeg blitt nødt til å lære meg kunsten å planlegge og spare til familieferier uten å sprenge økonomien. Og vet du hva? Det går faktisk an!

I dag drar vi på ferie hver sommer, og jeg har til og med klart å spare opp til en liten påsketur i tillegg. Ikke fordi jeg plutselig har blitt steinrik (jeg skulle ønske!), men fordi jeg har funnet noen smarte måter å budsjettere på. Noen av triksene mine vil kanskje overraske deg – som at vi faktisk bruker mindre penger på hotellopphold enn da vi bodde på camping. Men det kommer jeg tilbake til.

Denne artikkelen handler om alt jeg har lært om å lage et realistisk budsjett for ferier og reiser. Vi skal gå gjennom hvordan du setter opp en spareplan som fungerer, hvilke kostnader du absolutt ikke må glemme (de skjulte utgiftene er verst!), og en masse praktiske tips for å få mer ferie for pengene. Enten du drømmer om en luksusferie eller bare vil ha noen hyggelige dager borte fra hverdagen, skal du få verktøyene du trenger for å gjøre det mulig.

Hvor mye koster egentlig en ferie?

La meg starte med et lite virkelighetssjekk basert på mine egne erfaringer og research. Sist jeg hjalp en venn med å budsjettere for hans første familieferie, glemte han faktisk halvparten av utgiftene! Han hadde regnet ut fly og hotell (greit nok), men helt glemt ting som forsikring, transport til og fra flyplassen, måltider ute, aktiviteter og ikke minst – shopping og suvenirer.

Gjennom årene har jeg laget en oversikt over hva ulike typer ferier faktisk koster for en familie på fire. Tallene varierer selvfølgelig med destinasjon, standard og tidspunkt, men det gir deg i hvert fall et utgangspunkt:

Type ferie	Estimert kostnad (4 personer, 7 dager)	Hovedkostnader
Camping i Norge	8 000 – 15 000 kr	Drivstoff, camping, mat, aktiviteter
Hytte i Norge	12 000 – 25 000 kr	Hytteleie, transport, mat, utstyr
Hotell i Norge	20 000 – 40 000 kr	Hotell, transport, restauranter
Charter til Syden	25 000 – 45 000 kr	Fly, hotell, måltider, aktiviteter
Storbyferie Europa	30 000 – 55 000 kr	Fly, hotell, restauranter, attraksjoner
Langtur/rundreise	45 000 – 80 000 kr	Transport, overnatting, mat, aktiviteter

Det som ofte overrasker folk er hvor store forskjellene kan være innenfor samme kategori. En charterferie kan koste alt fra 25 000 til 60 000 kroner, avhengig av når du reiser, hvilket hotell du velger, og ikke minst hvor mye dere spiser ute kontra på hotellet. Jeg lærte dette på den harde måten da vi en gang booket et hotell i Tyrkia som så superbillig ut – helt til vi oppdaget at alt bortsett fra frokost kostet ekstra!

Personlig har jeg funnet ut at det lønner seg å regne med 15-20% mer enn det du først kalkulerer. Ikke fordi du skal planlegge å bruke mer, men fordi det alltid dukker opp uforutsette kostnader. Som den gangen vi måtte kjøpe nye sandaler til ungene dag to fordi de gamle raknet (hvem visste at varmt sand kunne være så ødeleggende?). Eller da vi oppdaget at wi-fi på hotellet kostet 20 euro per dag, og tenåringsdatteren vår simpelthen ikke kunne overleve uten Instagram.

En ting som har hjulpet meg enormt, er å dele opp kostnadene i kategorier. Det gjør det lettere å se hvor pengene faktisk går, og hvor det er mulig å spare. Mine hovedkategorier er alltid:

Transport (fly, bil, drivstoff, parkering)
Overnatting (hotell, camping, hytte)
Mat og drikke (både på reisen og destinasjonen)
Aktiviteter og opplevelser
Forsikring og visa
Shopping og suvenirer
Uforutsett og buffer

La meg være ærlig med deg – den siste kategorien er kanskje den viktigste. Ingenting kan ødelegge en ferie som å gå tom for penger halvveis. Jeg har vært der, og det er ikke gøy. Siden den gang har jeg alltid hatt en «akuttbuffer» på minst 3000-5000 kroner, avhengig av hvor lenge vi skal være borte.

Slik setter du opp en realistisk spareplan

Etter å ha sprekt budsjettet på altfor mange ferier (og måttet leve på nudler i ukesvis etterpå), har jeg blitt ganske god på denne sparebiten. Det handler ikke om å være gjerrig eller å gi opp alle drømmene dine – det handler om å være smart og planlegge på forhånd.

Min favorittmetode startet egentlig som en desperat løsning. Vi hadde booket en ferie til Kreta seks måneder i forveien, og jeg innså plutselig at vi ikke hadde penger til å betale regningen når den kom. Panikken var reell! Men det tvang meg til å finne ut av hvordan vi kunne spare opp 35 000 kroner på rekordtid.

Første steg var å regne ut nøyaktig hvor mye vi trengte å spare per måned. 35 000 kroner delt på seks måneder ble 5833 kroner per måned. Det hørtes helt umulig ut! Men så brøt jeg det ned videre: 1458 kroner per uke, eller 208 kroner per dag. Plutselig føltes det håndterlig. To kaffe-til-gå per dag, liksom.

Men den viktigste lærdommen var å automatisere sparingen. Jeg opprettet en egen sparekonto som jeg kalte «Ferie Kreta 2022» (ja, jeg gir alle sparekontoene mine navn – det gjør det mer reelt på en måte). Så satte jeg opp en automatisk overføring på 1500 kroner hver måned, samme dag som lønna kom inn. Pengene var borte før jeg rakk å tenke på dem.

Her er min steg-for-steg tilnærming til feriesparring som faktisk fungerer:

Sett et konkret mål: «Vi skal til Spania sommeren 2025» er bedre enn «vi vil gjerne dra på ferie en gang». Gi feriedrømmen din et navn, et sted og en dato.
Kalkuler totalkostnaden: Bruk tabellen over som utgangspunkt, men research destinasjonen din grundig. Jeg bruker alltid booking.com for å sjekke hotellpriser, skyscanner for fly, og lokale nettsider for å få en følelse av prisnivået.
Legg til 20% buffer: Dette er ikke forhandlingsbart. Uforutsette kostnader kommer alltid.
Del opp i månedlige beløp: Og automatiser overføringen. Seriøst, dette var gamechangeren min.
Finn din sparemetode: Noen sparer likt hver måned, andre sparer mer når de har mer (som når bonusen kommer). Finn det som passer deg.
Følg opp månedlig: Jeg har en liten oversikt hvor jeg krysser av hver måned. Det er faktisk ganske motiverende å se hvordan summen vokser!

En ting som fungerte overraskende bra for oss var å knytte sparingen til konkrete handlinger. For eksempel: hver gang vi spiste hjemme i stedet for å bestille takeaway, la vi differansen i feriepotten. Hver gang vi valgte Netflix-kveld fremfor kino, flyttet vi kinopengene til feriekontoen. Det ble som et lite spill, og barna ble til og med med på leken!

Jeg har også lært viktigheten av å ha flere «feriepotter» på gang samtidig. Vi har alltid en langsiktig pot for den store sommerferien, og en kortere for spontane turer eller helgeturer. Just last month satte vi i gang sparingen til vinterferie 2025 – selv om vi akkurat har kommet hjem fra sommerferie. Det høres kanskje ekstrempt ut, men det gjør at vi aldrig får det store økonomiske sjokket når ferietiden nærmer seg.

De skjulte kostnadene som kan ødelegge budsjettet

Altså, hvis det er én ting jeg kunne ha fortalt meg selv for ti år siden, så er det dette: de største utgiftene på ferie er sjelden de mest opplagte. Jeg tenkte jeg var så smart som regnet ut fly og hotell ned til siste krone, men så kom alle de andre tingene – som en finansiell overraskelse etter den andre.

La meg fortelle deg om vårt første større familieferie-flop. Vi hadde funnet en supertilbudspakke til Rhodos – fly og hotell for utrolige 18 000 kroner for fire personer! Jeg følte meg som en budsjettguru. Fast forward to weeks later: vi kom hjem med en kredittkortregning på 43 000 kroner. Nesten dobbelt så mye som planlagt!

Hva i all verden hadde skjedd? Vel, det viste seg at «all inclusive»-hotellet vårt bare inkluderte de mest basic drikkene (og barna nektet å drikke den rare fruktjuicen som smakte vann). Vi måtte kjøpe mineralvann til 4 euro flaska. Hver dag. Og så var det aktivitetene – jet-ski, parasailing, utflukter. Plutselig var vi inne i en kostnadsspiral vi ikke hadde sett komme.

Siden den gangen har jeg blitt paranoid god på å spore opp de skjulte kostnadene. Her er de mest vanlige fellene jeg har lært å unngå:

Transport – mye mer enn bare billettprisen

Folk husker å budsjettere for flyreisen, men glemmer alt det andre. Parkering på flyplassen kan koste 150-200 kroner per dag – på en ukes ferie blir det plutselig 1400 kroner ekstra. Jeg lærte dette første gang vi skulle til Praha og bare hadde regnet med taxitur til flyplassen (300 kroner), men oppdaget at det var køkørning på E6 og måtte ta fly-toget i stedet (tror det var 400 kroner for familien).

Og så er det transporten på destinasjonen. Busser, t-bane, taxi, leiebil – det summerer seg fort. Vi var en gang på en langhelg i Amsterdam og brukte nesten 2000 kroner bare på lokaltrafikk! Nå research jeg alltid transportmulighetene på forhånd og kjøper dagspass eller ukeskort der det finnes.

Mat og drikke – den dyreste overraskelsen

Selv på all-inclusive hotell kan matbudsjettet eksplodere. Det var så frustrerende da vi var på Kreta og ungene ville ha pizza i stedet for buffétmaten på hotellet (som de syntes var «ekkel»). Plutselig spiste vi på restauranter fire-fem ganger, og hver middag kostet mellom 800-1200 kroner for familien.

Eller alkohol – som ofte ikke er inkludert i «all inclusive» pakker, eller bare inkluderer øl og housevin. Den kvelden jeg bestilte en gin & tonic på hotellet i Tyrkia og fikk en regning på 18 euro (det var typ 200 kroner den gangen) var et øyeåpner. Nå kjøper jeg alltid med noen flasker på flyplassen når det er mulig.

Forsikring og gebyrer

Reiseforsikring er ikke valgfritt, men det koster gjerne 500-1500 kroner for familien avhengig av hvor dere skal og hvor lenge. Og så er det alle gebyrene – kortgebyr i utlandet, valutavekslingsgebyr, roaming-avgifter hvis du ikke husker å kjøpe datapackage.

Visa-kostnader kom som en overraskelse da vi skulle til USA. 140 dollar per person! Plus at vi måtte til Oslo for intervju – hotell, tog og en dag tapt arbeidsfortjeneste. Det ble fort 8000 kroner ekstra bare for å få lov til å reise.

Aktiviteter og opplevelser

Dette er kanskje den største budsjettsprekker-kategorien. Du kommer til en flott destinasjon, ser alle de fantastiske aktivitetene, og så… ja, det er jo det hele poenget med å være på ferie, ikke sant? Før du vet ordet av det har du booket delfinsafari, vinsmaking, guidet tur til ruiner, og parasailing.

Vår record-dag var i Mallorca hvor vi på én dag brukte 4200 kroner på aktiviteter. Det begynte med en båttur (1800 kroner for fire), så ville ungene prøve vannscooter (800 kroner), og dagen avsluttet med middag på en fancy restaurant med «authentic flamenco show» (1600 kroner). Hyggelig dag, men økonomisk katastrofe!

Her er min huskeliste for skjulte kostnader som jeg alltid legger inn i budsjettet nå:

Parkering/transport til avgang: 1500-2000 kroner
Bagasjeavgifter: 500-1500 kroner (spesielt flyselskap som Ryanair og Norwegian)
Forsikring: 800-1500 kroner
Visa/reisedokumenter: 0-5000 kroner (avhengig av destinasjon)
Roaming/internett: 300-800 kroner
Ekstra måltider: 3000-8000 kroner (selv med all-inclusive)
Suvenirer/shopping: 2000-5000 kroner
Tips og driks: 1000-3000 kroner
Transport på stedet: 1500-4000 kroner
Aktiviteter utover planlagt: 2000-6000 kroner

Når jeg legger sammen alt dette, blir det fort 12 000-35 000 kroner i tillegg til basisprisen på fly og hotell. Derfor er det så viktig å ha en god buffer – og å være ærlig med seg selv om hvor disiplinert du egentlig er på ferie!

Smart planlegging for ulike typer ferier

Gjennom alle disse årene med ferieplanlegging har jeg lært at det ikke finnes én universell oppskrift som passer alle. En campingtur med tenåringer krever helt annen tilnærming enn en romantisk helg i Paris (tror jeg – har ikke vært på romantisk helg på årevis!). Men det finnes definitivt noen mønstre og triks som fungerer for ulike typer ferier.

La meg dele mine beste strategier for de mest populære ferietypene:

Campingferie – billig på overflaten, men…

Camping selger seg inn som den ultimate budsjettferien, og det kan det være – hvis du gjør det riktig. Men jeg har også sett familier bruke mer på en camping-turne enn på charter fordi de ikke planla ordentlig.

Min første campingferie var en øyeåpner. Vi trodde vi skulle spare massevis av penger ved å bo i telt i stedet for hotell. Men så startet innkjøpslista: telt (3500 kroner), soveposer (1200 kroner), kokeapparat (800 kroner), kjøleboks (1500 kroner)… plutselig hadde vi brukt 8000 kroner før vi i det hele tatt hadde kjørt ut av innkjørselen!

Nå vet jeg at camping kan være fantastisk økonomisk, men du må tenke langsiktig. Alt utstyret kan brukes i mange år. Og her er mine beste camping-sparetriks:

Lån eller lei utstyr første gangen: Test ut campinglivet før du investerer. Vi lånte telt og saker fra svigers første sommeren – hvis barna hatet det, hadde vi ikke kastet bort pengene.

Kjøp utstyr på tilbud om vinteren: XXL og andre sportkjeder har ofte 40-50% avslag på campingutstyr i oktober-mars. Vi kjøpte vårt nye telt i januar til halv pris.

Velg campingplasser med fasiliteter: Litt dyrere per natt, men du sparer på å ikke måtte kjøpe dusj/toalett-utstyr. Og når ungene kan dusje skikkelig, er alle lykkeligere!

Planlegg måltidene nøye: Lag menyer på forhånd og handle mest mulig hjemmefra. Vi pleier å lage en stor gryte første dagen som vi kan varme opp i flere dager.

Realistisk budsjett for campingferie (familie på fire, en uke):

Campingplassavgift: 250-400 kr/natt = 1750-2800 kr
Drivstoff: 2000-4000 kr (avhengig av avstand)
Mat/drikke: 3000-5000 kr
Aktiviteter: 2000-4000 kr
Uforutsett: 1000-2000 kr
Totalt: 9750-17 800 kr

Charterferier – hvordan unngå prisfrellene

Charter virker så enkelt – betal én pris og alt er ordnet! Men som jeg lærte på den harde måten, ligger mange av kostnadene i detaljene. Etter flere år med charterferier (både vellykkede og mindre vellykkede), har jeg funnet en del smarte grep.

Book tidlig, men ikke for tidlig: Beste prisene får du gjerne 6-4 måneder før avreise. Book mer enn 8 måneder i forveien, og du betaler «early bird»-premie. Book mindre enn 6 uker før, og du betaler panikk-premie.

Vær smart med all-inclusive: Regn ut om det faktisk lønner seg. Vi var på et hotell i Tyrkia hvor all-inclusive kostet 300 kroner ekstra per person per natt. For vår familie ble det 8400 kroner ekstra for uka. Men når vi regnet ut hvor mye vi pleier å bruke på drikke og snacks, var det faktisk lønnsomt.

Les det som står med liten skrift: Hvilke drikker er inkludert? Er roomservice inkludert? Hva med wifi? Den gangen vi oppdaget at wifi kostet 20 euro per dag (!) etter at tenåringsdatteren allerede hadde lastet opp 47 Instagram-historier…

Research destinasjonen for ekstrakostnader: I Hellas må du betale «resort tax» på hotellene (2-4 euro per rom per natt). I Dubai koster alkohol formue selv på hotellene. I Thailand forventer de tips nesten overalt.

Storbyferie – hvor pengene forsvinner fort

Storbyer er fantastiske, men også finansielle minefelt. Alt koster mer enn du tror, spesielt mat og transport. Men med riktig planlegging kan du få mye igjen for pengene.

Min beste storbytips:

Velg beliggenhet over luksus: Bedre med et enkelt hotell midt i byen enn et fancy hotell i utkanten. Vi sparte 6000 kroner på taxi/t-bane i London ved å betale 2000 kroner ekstra for sentral beliggenhet.

Kjøp transportkort med en gang: Dagspass eller ukeskort er nesten alltid billigere enn enkeltbilletter. I Paris kostet enkeltbilletter 1.90 euro, mens ukespass var 22 euro – vi tjente det inn på dag to!

Spis lunsj på puber/kaféer: Lunch-menyer er ofte halv pris av dinner-menyer på samme sted. Vi spiste vår fancy middag klokka 15 i stedet for klokka 19 og sparte 40% på regningen.

Mix dyre og billige opplevelser: Én fancy restaurant og resten takeaway. Ett dyrt show og resten gratis parker og museer. Det handler om balanse!

Hyttetur – den skjulte kostnadsbomba

Hyttetur høres så økonomisk ut, men jeg har lært at det kan bli overraskende dyrt hvis du ikke planlegger skikkelig. Spesielt hvis hytta ligger langt unna butikker.

Vi var en gang på en hytte i Valdres som lå 45 minutter unna nærmeste butikk. Første dag oppdaget vi at vi hadde glemt kaffe (katastrofe!), andre dag gikk vi tom for brød, tredje dag ville ungene ha iskrem. Hver handlerunde ble en dyr ekspedisjon med drivstoff og tid.

Mine hyttetips:

Handle ALT på forhånd – lag en grundig liste og hold deg til den
Ta med mer enn du tror du trenger av det essensielle (kaffe, toalettpapir, såpe)
Sjekk hva som finnes av utstyr på hytta på forhånd
Regn med ekstrakostnader til aktiviteter (båtleie, fiskekort, etc.)
Ha en buffer for «hytte-reparasjoner» – det er alltid noe som går i stykker!

Månedlig spareplan og automatisering

Etter mange år med å prøve ulike sparemetoder, har jeg kommet frem til at automatisering er absolutt nøkkelen til suksess. Ikke fordi jeg er lat (ok, litt lat), men fordi mennesker generelt er dårlige på å spare når det krever aktive beslutninger hver måned.

Min egen sparereise startet med en ganske kaotisk tilnærming. Jeg hadde en gammel kaffe-krukke på kjøkkenbenken hvor jeg kastet løsepenger og 50-lapper når jeg husket det. Etter seks måneder hadde jeg spart… 247 kroner. Det rakk til akkurat ingenting, og jeg følte meg som en komplett fiasko på sparefronten.

Så oppdaget jeg kraften i automatiske overføringer, og det forandret alt. Første gangen jeg satte opp en automatisk overføring på 2000 kroner hver måned til en egen «Sommerferie»-konto, var jeg skeptisk. Ville jeg egentlig klare å leve uten de pengene? Men du vet hva – etter tre måneder hadde jeg glemt at de ble trukket. Pengene var «borte» før jeg rakk å savne dem.

Slik setter du opp din automatiske spareplan

Her er min steg-for-steg guide basert på år med testing og feilslåing:

Steg 1: Finn ditt «magiske» sparebeløp Det magiske sparebeløpet er det høyeste beløpet du kan spare hver måned uten å merke det i hverdagen. For meg er det 2500 kroner – høyt nok til at vi kommer noen vei, lavt nok til at det ikke påvirker matbudsjettet eller andre nødvendigheter. For noen er det 500 kroner, for andre 5000. Ikke sammenlign deg med andre – finn din egen komfortsone.

Steg 2: Timing er alt Sett overføringen til samme dag som lønna kommer inn, eller dagen etter. Ikke vent til midt i måneden når du allerede har brukt penger på andre ting. Jeg har min overføring satt til den 26. hver måned (dagen etter lønn), og da er pengene borte før jeg rekker å bruke dem på noe annet.

Steg 3: Lag separate kontoer med navn Ikke bare spar i en generell sparekonto. Opprett separate kontoer med konkrete navn som «Spania 2025», «Vinterferie på ski» eller «Spontantur-fond». Det gjør sparingen mer konkret og motiverende. Når jeg ser at «Spania 2025»-kontoen har 23 400 kroner på seg, blir jeg genuint excited!

Steg 4: Bruk «spare-triks» for å øke beløpet Her er mine favorittmetoder for å få litt ekstra inn på feriekontoen:

52-ukers utfordringen: Spar 52 kroner uke 1, 104 kroner uke 2, osv. Etter et år har du spart 70 200 kroner! (Men jeg starter med 20 kroner i stedet – 52 kroner første uke føltes for ambisiøst)
Kassalapp-sparingen: Hver gang du handler, rund opp til nærmeste 50 krone og spar differansen. Handler for 847 kroner? Spar 53 kroner ekstra.
Takeaway-sparingen: Hver gang dere velger å lage mat hjemme i stedet for å bestille takeaway, spar differansen (ca. 400-600 kroner for familien vår)
Bonus-sparingen: Når det kommer uforutsette inntekter (skatterefusjon, bonus, gave), gå 50% til deg selv og 50% til feriekontoen

Steg 5: Følg opp uten å bli besatt Jeg sjekker feriekontoen min én gang i måneden, ikke oftere. Det er fristende å logge inn og se hvordan det går hver uke, men det kan fort bli en uhealthy fixasjon. En gang i måneden gir deg nok oversikt uten at det blir stress.

Ulike sparehorisonter for ulike mål

En ting jeg har lært er at ikke alle ferier krever samme type sparetilnærming. Vi har tre ulike «potter» gående samtidig:

Langterm-sparingen (1-2 år): Dette er for de store drømmefeiene – rundreise i USA, safari i Afrika, eller den luksusreisen når barna flytter hjemmefra. 2000-3000 kroner per måned over lang tid. Vi har en «Drømmetur når ungene blir 18»-konto som har gått i tre år allerede.

Årlig sommerferie-sparingen (12 måneder): Hver sommer skal vi ha en skikkelig familieferie. Vi setter av 2500 kroner per måned til dette, fra september til august året etter. Det gir oss 30 000 kroner å rutte med, som dekker det meste vi har lyst til.

Spontan/korttermssparringen (3-6 måneder): For helgeturer, påskeferier eller når SAS plutselig har tilbud til Roma for 500 kroner. Vi sparer 800 kroner per måned til en «spontan-pot» som bygger seg opp over tid.

Den største feilen jeg gjorde i starten var å prøve å spare til ALT samtidig uten å prioritere. Vi hadde sju forskjellige sparemål og klarte ingenting av det skikkelig. Nå har vi maksimalt tre feriemål gående samtidig, og det fungerer mye bedre.

Apropos prioritering – vi har også lært viktigheten av å knytte sparingen til konkrete datoer. «Vi skal til Hellas i juli 2025» gir helt andre incentiver enn «vi vil gjerne til Hellas en gang». Når datoen er satt, blir sparingen plutselig mer presserende og reell.

Smarte tips for å kutte kostnader uten å ofre opplevelsen

Her kommer vi til det jeg virkelig brenner for – hvordan få mest mulig ferie for pengene uten at det føles som om du holder igjen hele tiden. Etter mange år med både luksusferier og shoestring-budget-turer, har jeg funnet ut at hemmeligheden ikke ligger i å velge det billigste av alt, men i å være smart om hvor du bruker pengene.

La meg starte med min største learning: det finnes noen områder hvor det lønner seg å betale litt ekstra, og andre hvor du trygt kan spare uten at det påvirker opplevelsen. Den kunsten å finne balansen har tatt meg årevis å mestre (og jeg lærer fremdeles!)

Transport – hvor du kan spare og hvor du ikke bør

Fly er ofte den største kostnadsposten, så her ligger det stort potensial for besparelser. Men jeg har også lært at ikke alle flytilbud er like gode som de ser ut til å være.

Mine beste fly-tips:

Fleksibilitet på datoer kan spare deg tusenvis av kroner. Vi oppdaget at ved å reise mandag i stedet for søndag til Barcelona, sparte vi 3200 kroner for familien. Samme destinasjon, samme hotell, bare én dag forskjell. Nå bruker jeg alltid Google Flights sin kalender-visning for å se prisvariasjoner.

Men vær forsiktig med lavprisflyselskap – ikke fordi de er dårlige, men fordi ekstrakostnadene kan addere seg fort. Sist vi fløy med Ryanair til Milano, så tilbudet fantastisk ut til 299 kroner per person. Men så kom bagasjeavgiftene (600 kroner), setereservasjon for å sitte sammen med barna (800 kroner), og litt mat på flyet (400 kroner). Plutselig kostet «299-kroners billetten» over 1800 kroner per person.

Nå er jeg blitt mer strateg med lavprisfly:

Pakk lett og bruk kun håndbagasje når mulig
Ta med egen mat og drikke (kjøp etter security-kontrollen)
Aksepter at dere ikke sitter sammen – ungene mine synes det er gøy å sitte ved siden av fremmede
Velg billigste avgangstid – ofte tidlig morgen eller sent kveld

For bilturer har jeg lært at drivstoffkostnaden sjelden er hele historien. Bomavgifter, parkering, slitasje på bilen – det summerer seg. Men samtidig gir bilen deg fleksibilitet som kan spare penger på andre områder. Som den gangen vi kjørte til Danmark og kunne handle billig mat på grensa, eller stoppe på campingplasser i stedet for hotell.

Overnatting – hvor komfort møter økonomi

Her har jeg gjort mange tabber gjennom årene! Som den gangen vi booket «verdens billigste hotell» i Praha – 200 kroner per natt for et firemannssrom. Det viste seg å være et hostel i kjelleren uten vinduer, med baderom delt med 20 andre rom. Ungene mine nektet å sove der, så vi endte opp med å betale for nytt hotell i tillegg. Dyr lærepenge!

Nå har jeg funnet min sweet spot når det gjelder overnatting:

Hotell-strategier som fungerer:

Book hoteller med frokost inkludert: Kan virke dyrere først, men når du regner ut hva fire personer bruker på frokost ute (ofte 400-800 kroner), lønner det seg nesten alltid
Velg beliggenhet over luksus: Et enkelt, rent hotell midt i byen er bedre enn et fancy resort utenfor sentrum hvor du må betale dyrt for transport
Ser etter hoteller med kjøkkenfasiliteter: Selv bare en liten kjølekskap og mikrobølgeovn kan spare deg for mye penger på måltider

Airbnb har vært en game-changer for oss, spesielt på lengre opphold. Vi var i Amsterdam i fem dager og leide en leilighet for 150 euro per natt. Samme pris som et hotellrom, men med fullt kjøkken, vaskemaskin, og plass til å spre oss ut. Vi handlet frokost og snacks for 200 euro for hele oppholdet – på hotell hadde det kostet det bare for to dager.

Men pass på Airbnb-ekstrakostnadene! Mange utleiere har rengjøringsavgift (50-150 euro), service-fee til Airbnb selv, og noen har deposit. Regn ut totalkostnaden før du booker.

Mat og drikke – den store budsjettsluker

Dette er området hvor jeg har spart mest penger uten å ødelegge ferieopplevelsen. Nøkkelen er å finne balansen mellom å oppleve lokal mat og ikke gå konkurs på første restaurant-besøket.

Min matspare-strategi:

50/50-regelen: Halvparten av måltidene spiser vi «hjemme» (på hotellet, i leiligheten, som picnic), halvparten ute. Det gir oss rom til å prøve lokale retter uten at matbudsjettet eksploderer.

Når vi spiser ute, velger vi én dyr middag og resten billigere alternativer. I Roma hadde vi en fantastisk middag på en dyr restaurant (1800 kroner for familien), men de andre kveldene spiste vi pizza på hjørnet (400 kroner) eller køpte med oss mat fra delikatessen.

Frokost er det letteste å spare på – kjøp brød, pålegg og juice på lokalbutikken. Vi handlet frokost for hele uka på Mallorca for 350 kroner – samme som én frokost på hotel-restauranten hadde kostet.

Alkohol kan bli en kostnadsbombe hvis du ikke passer deg. En øl på restaurant i Syden koster gjerne 60-80 kroner. Vin på restaurant kan koste 400-800 kroner flaska. Vår løsning: kjøp noen flasker duty-free på flyplassen, eller på lokale butikker, og nyt dem på hotellrommet eller leiligheten før dere går ut.

Aktiviteter – hvor opplevelsen ligger

Dette er kanskje det vanskeligste området å spare på, fordi aktiviteter og opplevelser er jo stort sett hele poenget med å dra på ferie! Men jeg har funnet noen smarte grep.

Research gratis aktiviteter på forhånd: De fleste byer har massevis av gratis ting å gjøre – parker, strender, markeder, kirkeskoncerter, museums-dager. I London var våre beste opplevelser gratis: Hyde Park, Borough Market, Camden Market, og alle de fantastiske museene.

Kombiner dyrt og billig: Én dyr aktivitet per dag, resten gratis eller billig. Vi brukte 800 kroner på Colosseum-tur i Roma (verdt hver krone!), men gikk gratis i Pantheon og kastene mynter i Trevi-fontenen.

Book på forhånd online: Nesten alltid billigere enn å kjøpe på stedet. Vi sparte 200 kroner per person på Sagrada Familia-billettene ved å booke online en måned i forveien.

Se etter kombi-billetter: Mange byer har turistpass som inkluderer transport og inngang til attraksjoner. I Wien kostet Vienna Card 25 euro og inkluderte kollektivtrafikk pluss rabatt på de fleste attraksjoner. Vi tjente den inn på dag én!

Shopping og suvenirer – den uunngåelige fella

Ok, jeg må innrømme det – jeg er svak for ferieshopping. Det er noe med feriestemningen som får meg til å kjøpe ting jeg aldri ville vurdert hjemme. Som den utrolig dyre håndbagen jeg kjøpte i Tyrkia fordi den var «så authentic» (og som jeg aldri har brukt siden vi kom hjem).

Men jeg har lært noen triks for å holde shoppingbudsjettet under kontroll:

Sett et fast shoppingbudsjett på forhånd: Vi har 2000 kroner til shopping/suvenirer per ferie. Når de er brukt opp, er de brukt opp.
Vent med å kjøpe til siste dag: Ofte angrer man på impuls-kjøpene. Vi går en runde første dagen og ser hva som finnes, så venter vi til siste dag med å faktisk kjøpe noe.
Fokuser på småting som har mening: Heller et vakkert magnet til 50 kroner enn en t-skjorte til 400 kroner som bare blir liggende i skapet.
Kjøp lokale spesialiteter i stedet for souvenirs: Olivenolje fra Hellas, vin fra Frankrike, øl fra Tsjekkia – ting du faktisk kommer til å bruke.

En siste ting som har hjulpet meg enormt: jeg tar bilder av ting jeg har lyst til å kjøpe, og venter 24 timer. Hvis jeg fremdeles vil ha det dagen etter, kjøper jeg det. 80% av gangene glemmer jeg det helt!

Uforutsette kostnader og buffere

La meg fortelle deg om den verste ferieøkonomiske marerittet mitt. Vi var på en fantastisk ferie i Hellas, tredje siste dag, og jeg følte meg så smart fordi vi lå perfekt på budsjettet. Vi hadde til og med litt penger til overs! Så våknet vi til at eldste datteren hadde fått øyebetennelse og trengte lege akutt.

Privatlegebesøk i Hellas: 150 euro. Antibiotika: 45 euro. Men det var ikke det verste – det verste var at forsikringen krevde at vi skulle betale alt selv først og få refusjon etterpå. Så plutselig sto vi der med 2000 kroner mindre i feriepotten, på et tidspunkt hvor vi hadde budsjettert ned til siste krone.

Heldigvis hadde vi kredittkort, men det ødela den avslappede feriestemningen. Resten av ferien gikk med til å telle penger og bekymre seg for om vi hadde nok til returflyet (dramatisk, men sånn føltes det!). Siden den dagen har jeg aldri, aldri reist uten en skikkelig buffer.

Hvorfor buffere ikke er valgfritt

Jeg har lært at murphy’s lov gjelder dobbelt på ferie. Hvis noe kan gå galt, kommer det til å gå galt på det mest upraktiske tidspunktet og stedet. Her er bare noen av «overraskelsene» vi har opplevd gjennom årene:

Medisinske kostnader: Øyebetennelse i Hellas, matforgiftning i Thailand, ørerens i Spania – alltid noe!
Transport-problemer: Fly innstilt (hotell-kostnad for ekstra natt), bil som bryter sammen (dyr reparasjon + leiebil)
Værbetingede ekstra kostnader: Regnvær i Amsterdam – måtte kjøpe paraplyer og tilbringe mer tid innendørs (dyrt!)
Tapte/ødelagte ting: Mistet kamera i Roma (forsikring dekket ikke alt), ødelagte sandaler på dag to i Tyrkia
Valutasvingninger: Krona svekket seg 10% mens vi var i London – alt ble plutselig mye dyrere

Det som er frustrerende er at disse tingene nesten aldri skjer hjemme – eller hvis de skjer, har vi nettverk og backup-planer. Men på ferie, i et fremmed land, er du mye mer sårbar.

Hvor mye buffer trenger du?

Gjennom mange års erfaring har jeg landet på disse tommelfingerreglene for bufferstørrelse:

Kortreiser (3-4 dager): 20% av totalt budsjett eller minimum 2000 kroner Ukesreiser: 25% av totalt budsjett eller minimum 3000 kroner Lengre reiser (2+ uker): 30% av totalt budsjett eller minimum 5000 kroner

Ja, det høres mye ut! Men tenk på det sånn: om du ikke bruker bufferen, har du plutselig ekstra penger til å gjøre noe gøy på siste dagen. Om du trenger den, er du evig takknemlig for å ha den.

Personlig deler jeg bufferen i to:

50% som kontanter/lett tilgjengelig: For akutte behov som ikke kan vente
50% som kredittrramme: For større uforutsette kostnader

Smarte måter å bygge opp bufferen

Bufferen må ikke være en ekstra belastning på spareplanen din. Her er hvordan jeg bygger den opp uten at det merkes så mye:

Automatisk avrunding: Mange banker tilbyr at de runder opp alle kjøp til nærmeste tier og sparer differansen. Over et år blir det fort 2000-3000 kroner uten at du merker det.

«Vinnar-strategien»: Hver gang noe uforutsett positivt skjer (får refusjon for noe, vinner 200 kroner på Lotto, seller noe på Finn), går pengene rett i bufferkontoen.

Månedlig «overs»-sparring: Hvis jeg har penger til overs i måneds-budsjettet (ikke skjer ofte, men det skjer!), går de til bufferkontoen.

Julepengestrategien: Vi bruker deler av julebonus/13. månedslønn til å bygge opp feriebuffer for neste år.

Hvordan håndtere økonomiske kriser på ferie

Selv med god planlegging kan ting gå skikkelig galt økonomisk på ferie. Her er mine krisestrategier basert på (for mye) erfaring:

Ha flere betalingsmåter tilgjengelig: Vi reiser alltid med to kredittkort (fra forskjellige banker), kontanter i lokal valuta og kontanter i euro/dollar som backup. Ingenting er mer stressende enn å stå med tomt kort på ferie!

Kjenn dine forsikringer: Mange kredittkort har reiseforsikring inkludert, men vilkårene varierer enormt. Sjekk på forhånd hva som dekkes og hvordan du får hjelp hvis det skjer noe.

Ha kontaktinfo til banken lett tilgjengelig: Ring banken og gi beskjed om reisen på forhånd, så slipper du at kortet blir blokkert for «mistenksom aktivitet» når du prøver å handle i Barcelona.

Lær deg noen gratis alternativer på destinasjonen: Hvis budsjettet sprekker, er det greit å vite hvor du kan spise billig, hva som er gratis å gjøre, og hvordan kollektivtrafikken fungerer.

Jeg har ett mørkt øyeblikk hvor kredittkort ikke fungerte, kontanter var oppbrukt, og banken var stengt (det var søndag). Vi sto på en togstasjon i Italia uten mulighet til å kjøpe billetter. Heldigvis hadde vi en app på telefonen hvor vi kunne betale med PayPal – som var koblet til en annen bankkonto. Siden da har jeg alltid hatt minst tre måter å betale på, inkludert digitale alternativer.

Det viktigste jeg har lært om uforutsette kostnader er at de ikke er «hvis» men «når». De kommer til å skje, så det handler om å være forberedt. Og paradoksalt nok: jo bedre forberedt du er på at noe kan gå galt, jo mindre sannsynlig er det at det blir en stor krise når det faktisk skjer.

Feriebudsjett for ulike familiesituasjoner

Etter mange år med å hjelpe venner og familie med ferieplanlegging, har jeg lært at det ikke finnes én universell løsning som passer alle. En familie med småbarn har helt andre behov og utfordringer enn en familie med tenåringer, eller et par uten barn. La meg dele mine beste tips for ulike familiesituasjoner – basert på både egne erfaringer og observasjoner fra andre familier jeg kjenner.

Familie med småbarn (0-6 år)

Å reise med småbarn kan føles som å organisere en militær operasjon. Jeg husker vår første ferie med begge ungene under fire år – bagasjen vår var 60% barnegreier og 40% krysset-fingrene-håp om at alt skulle gå bra. Økonomisk sett ligger utfordringen i at småbarn trenger så mye ekstra utstyr, samtidig som feriemulighetene blir mer begrensede.

Kostnadsbesparende tips for småbarnsfamilier:

Velg familievennlige destinasjoner hvor barn under 2-4 år får gratis overnatting og måltider. Mange hotellkjeder har denne ordningen, og det kan spare deg for tusener av kroner. Vi sparte 8000 kroner på en uke i Tyrkia fordi vår 3-åring fikk gratis alt på all-inclusive hotellet.

Lei eller kjøp brukt bareutstyr på destinasjonen i stedet for å dra med alt. Vi oppdaget at det ofte er billigere å kjøpe en brukt barnevogn på Mallorca enn å betale for å frakte vår egen. Og så kan du selge den igjen eller gi den bort når du drar hjem!

Velg overnatting med kjøkkenfasiliteter. Småbarn er ofte skeptiske til ukjent mat, så muligheten til å lage kjent mat kan spare både penger og tårer. Vi brukte å handle grøt, fruktmos og andre «sikre» barnemat-alternativer på første dagen.

Typisk budsjett for småbarnsfamilie (2 voksne + 2 barn under 6 år, en uke):

Transport: 8000-15 000 kr (småbarn reiser ofte billigere/gratis)
Overnatting: 8000-20 000 kr (familierom eller leilighet)
Mat: 4000-8000 kr (mye hjemmelagte måltider)
Aktiviteter: 2000-5000 kr (mange gratis/billige aktiviteter for små)
Ekstrautstyr: 2000-4000 kr (leiebil med barneseter, etc.)
Buffer: 3000-6000 kr
Totalt: 27 000-58 000 kr

Familie med tenåringer

Å reise med tenåringer er en helt annen økonomi enn med småbarn! Plutselig vil alle ha sine egne rom (eller i hvert fall ikke dele med foreldrene), mat blir en mye større kostnad fordi de spiser som hester, og aktivitetene blir dyrere. Men på den positive siden: de kan bære sin egen bagasje, trenger ikke barnevogn, og kan faktisk hjelpe med planleggingen.

Min største læring fra tenåringsfase-reisene er at de bryr seg mye mer om WiFi-hastighet enn rom-utsikt, og at «cool» ikke nødvendigvis betyr dyrt. Vår beste tenåringsferie var faktisk en interrail-tur hvor vi bodde på hosteler og spiste street food. Kosta mindre enn en all-inclusive uke på Rhodos, men ungene snakker fremdeles om den som årets høydepunkt.

Kostnadsbesparende tips for tenåringsfamilier:

Involver ungene i planleggingen og gi dem et eget «pocket money» budsjett. Det lærer dem å prioritere, og du slipper diskusjoner om hver enkelt ønsket aktivitet eller kjøp. Vi gir hver av våre tenåringer 1500 kroner til fri disposisjon på ferien – det dekker snacks, souvenirs og ekstravagante aktiviteter.

Velg destinasjoner med good public transport i stedet for å lease bil. Tenåringer elsker følelsen av å være selvstendige, og t-bane/buss er ofte både billigere og mer spennende enn taxi for dem.

Book separate rom på budsjetthoteller heller enn familiesuiter på dyre hoteller. Ungene verdsetter privacy mer enn luksus, og det blir ofte billigere totalt sett.

Par uten barn

Som barnløs tekstforfatter i mange år før vi fikk unger, hadde jeg helt andre ferieprioriteringer og muligheter. Budsjettet kunne fokuseres på opplevelser heller enn praktikaliteter, og spontane reiser var en mulighet. Men jeg så også at barnløse par ofte undervurderte hvor mye de faktisk brukte på ferie, nettopp fordi de ikke var tvunget til å budsjettere like nøye som familier.

Typisk budsjett for par uten barn (en uke):

Transport: 4000-8000 kr
Overnatting: 5000-15 000 kr (mer rom for luksus)
Mat og drikke: 4000-12 000 kr (mer restaurantbesøk)
Aktiviteter: 3000-10 000 kr
Shopping: 2000-6000 kr
Buffer: 2000-5000 kr
Totalt: 20 000-56 000 kr

Alenesreisende

Jeg har noen venner som foretrekker å reise alene, og økonomien er ganske annerledes enn familiereiser. På den ene siden slipper du å forhandle om destinasjon og aktiviteter med andre. På den andre siden mister du muligheten til å dele kostnader på rom og transport.

Enrom-tillegg på hotell kan være betydelige – ofte 50-80% av prisen for dobbeltrom. Men alenesreisende har også andre muligheter, som hosteler, Couchsurfing, eller å dele rom med andre reisende gjennom apper som Staydu.

Storfamilie (5+ personer)

Å reise med storfamilie bringer helt egne økonomiske utfordringer. Plutselig trenger du to hotellrom eller store leiligheter, alle flypriser må ganges med mange personer, og restaurantregninger blir astronomiske. Men det finnes også fordeler – grupperabatter, mulighet for å lease stor feriebolig som blir billigere per person, og deling av kostnader på leiebil og aktiviteter.

Beste tips for storfamilie: fokuser på destinasjoner hvor barn reiser billig/gratis, velg selvbetjening over hotell (du kan ikke spise alle måltider ute uansett), og se etter grupperabatter på aktiviteter.

Flergenerasjonsfamilie

Å reise med besteforeldre eller andre familiegenerasjoner kan være fantastisk sosialt, men krever ekstra planlegging økonomisk. Ulike generasjoner har ofte forskjellige budsjetter, komfortkrav og interesser. Vi var på en flott ferie til Italia med mine foreldre, men oppdaget at våre definisjoner av «rimelig restaurant» var ganske forskjellige!

Nøkkelen er å snakke om forventninger og budsjett på forhånd. Hvem betaler for hva? Skal alle bo på samme standard? Er det greit at noen velger dyrere aktiviteter enn andre?

En strategi som fungerte bra for oss var å dele kostnadene på noen ting (overnatting, leiebil) og ha individuelle budsjetter på andre ting (måltider, shopping). Besteforeldrene ville gjerne ta ungene med på dyre aktiviteter som gave til dem, mens vi fokuserte på å holde de praktiske kostnadene nede.

Det viktigste jeg har lært om feriebudsjett for ulike familiesituasjoner er at det ikke finnes riktig eller gal – bare det som fungerer for din familie. En campingferie kan være like minneverdig som en luksusresort, hvis den passer familiens behov og budsjett. Og husk: den beste ferien er den dere faktisk har råd til, ikke den dere må betale på i månedsvis etterpå!

Spørsmål og svar om feriebudsjett

Gjennom årene har jeg fått massevis av spørsmål om feriebudsjett fra venner, familie og kolleger. Noen spørsmål dukker opp gang på gang, så her er de mest vanlige – med mine ærlige svar basert på både egne erfaringer og alt jeg har lært underveis.

Hvor mye av årsinntekten bør vi bruke på ferie?

Dette er kanskje det mest vanlige spørsmålet jeg får, og svaret mitt overrasker ofte folk: det finnes ikke ett riktig tall som passer alle. Men jeg kan dele mine egne tanker og hva som har fungert for oss.

Traditionell økonomisk rådgiving sier ofte 3-5% av årsinntekten, men jeg synes det er for rigid. Hvis du tjener 400 000 kroner i året, blir 3-5% bare 12 000-20 000 kroner – det rekker knapt til en skikkelig ferie for familien. Samtidig, hvis du tjener 800 000 kroner, blir 5% hele 40 000 kroner, som kan være overdrevet for noen.

Min tilnærming er heller å tenke på ferie som en prioritet i det totale budsjettet. Vi bruker rundt 8-10% av vår årsinntekt på ferie, men da inkluderer jeg også helgeturer, påskeferier og spontane turer – ikke bare sommerferien. For oss føles det riktig fordi reising og opplevelser er noe vi verdsetter høyt.

Men nøkkelen er at feriebudsjettet ikke skal gå på bekostning av økonomisk sikkerhet. Vi har alltid betalt ned gjeld først, bygget opp emergency fund, og sørget for at vi har råd til alle nødvendige utgifter før vi budsjetterer for ferie. Poenget med ferie er jo å slappe av, ikke å ligge våken og bekymre seg for økonomi!

Bør vi spare opp alle pengene før vi booker, eller kan vi betale etterpå?

Jeg har prøvd begge deler, og må si at det å spare opp først gir en helt annen ro på ferien. Den første store ferien vi tok uten å ha pengene klare på forhånd var stressende på en måte jeg ikke hadde forventet. Hver gang vi skulle kjøpe noe, måtte jeg regne ut hvor mye vi hadde igjen til resten av ferien og hvor mye vi kom til å skylde når vi kom hjem.

Men jeg forstår at det ikke alltid er praktisk mulig å spare opp alt på forhånd, spesielt hvis det dukker opp gode tilbud eller hvis du planlegger på kort varsel. Da er min regel: ha minst 70% av pengene klar når du booker, og en konkret plan for hvordan du skal få resten.

Vær også obs på at mange reiseselskaper krever full betaling 6-8 uker før avreise. Hvis du booker tidlig for å få bedre priser, må du regne med at resten av pengene må være klare flere måneder før du faktisk reiser.

Hvordan håndterer vi ulike ønsker og budsjetter i familien?

Åh, dette kjenner jeg godt til! Vi har hatt alt fra diskusjoner om destinasjoner (han vil til fjells, jeg vil til stranda, ungene vil til fornøyelsespark) til uenighet om hvor mye vi skal bruke på overnatting versus aktiviteter.

Det som har fungert best for oss er å ha en åpen diskusjon om prioriteringer tidlig i planleggingsfasen. Vi lager en ønskeliste hver, så ser vi hvor det overlapper og hvor vi må finne kompromisser. Ofte viser det seg at vi kan kombinere ønsker – som å finne en destinasjon med både strand og fjell, eller å dele opp ferien så alle får litt av det de vil ha.

For ulike budsjettkomfortnivåer har vi funnet ut at det fungerer å ha et «minimum acceptable» nivå som alle kan leve med, og så kan de som vil betale ekstra for oppgraderinger gjøre det individuelt. Som at vi booker standard hotellrom for familien, men hvis jeg vil ha bedre rom kan jeg betale differansen selv.

Er det verdt det å kjøpe reiseforsikring?

Etter vår erfaring med øyebetennelse i Hellas (som kostet 2000 kroner ut av egen lomme) og en innstilt flytur som resulterte i ekstra hotellnatt og ny flytur, er mitt svar et klart ja. Men ikke all reiseforsikring er like god, og det er viktig å lese det som står med liten skrift.

Sjekk først om du allerede har reiseforsikring gjennom kredittkort, arbeidsgiver eller hjemforsikring. Mange har bedre dekning enn de tror! Men pass på at den dekker alle familiemedlemmene og alle aktivitetene du planlegger.

Vår familie-reiseforsikring koster rundt 1200 kroner per år og dekker alle reiser vi tar. For oss er det en no-brainer – roen det gir er verdt hver krone, og vi har fått utbetalt mer enn vi har betalt inn over årene.

Hvor tidlig bør vi starte å planlegge og spare?

Jo tidligere jo bedre, er min erfaring! Vi starter å planlegge neste års sommerferie allerede i september-oktober. Det gir oss god tid til å research destinasjoner, sammenligne priser, og spare opp uten stress.

For store ferier (15 000+ kroner) begynner jeg å spare 12-18 måneder på forhånd. For mindre turer (helgeturer, påskeferier) starter jeg 3-6 måneder før. Det handler ikke bare om å få samlet pengene, men også om at den mentale forberedelsen blir en del av ferieopplevelsen. Det er faktisk ganske gøy å planlegge og glede seg!

Men spontane turer kan også være fantastiske! Vi har hatt noen av våre beste opplevelser på turer vi booket bare noen uker i forveien fordi vi fant gode tilbud. Derfor har vi alltid en «spontan-tur-pot» med 8000-10 000 kroner som vi kan bruke hvis det dukker opp noe spennende.

Hvordan få mest mulig ferie for pengene?

Dette er definitivt det jeg får flest spørsmål om! Min viktigste lærdom er at «billigst» ikke alltid er «mest for pengene». Jeg har lært å tenke på value for money heller enn bare lavest pris.

For eksempel: et hotell som koster 200 kroner mer per natt, men inkluderer frokost og har sentral beliggenhet, kan faktisk spare deg penger totalt sett. Eller å betale 500 kroner ekstra for direktefly i stedet for to mellomlanding kan være verdt det når du regner inn tid og stress.

Mine beste «most bang for your buck» tips:

Velg destinasjoner hvor krona står sterkt – Øst-Europa, deler av Asia, Latin-Amerika
Reis i skuldersesonger – mai/juni og september er ofte perfekt vær med lavere priser
Book pakker der det gir mening, men sammenlign alltid med å booke separat
Invester i god planlegging – research kan spare deg for mye penger og dårlige opplevelser
Vær fleksibel på datoer og destinasjoner hvis mulig

Hva gjør vi hvis feriebudsjettet sprekker underveis?

Det har skjedd med oss (den gangen i Hellas), og det kommer sannsynligvis til å skje igjen. Det viktigste er å ikke få panikk og gjøre dumme økonomiske beslutninger på ferie.

Min krisestrategi:

Stopp opp og vurder situasjonen – hvor mye penger har du faktisk igjen?
Prioriter det som er nødvendig – transport hjem, overnatting, basismat
Se på hvor du kan kutte – billigere måltider, gratis aktiviteter, mindre shopping
Bruk kredittkort eller lån hvis nødvendig, men ha en plan for å betale det tilbake
Ikke la økonomi ødelegge hele ferieopplevelsen – fokus på det dere fremdeles kan gjøre

Og husk: de fleste ferieminner handler ikke om hvor mye penger du brukte, men om opplevelsene du hadde med folkene du var sammen med. Noen av våre beste ferieminner er fra dager hvor vi gjorde enkle, billige ting sammen.

Bør vi bruke feriepenger til ferie eller spare dem?

Som tekstforfatter har jeg ikke akkurat «feriepenger» på samme måte som fastansatte, men jeg forstår dilemmaet! Min mening er at feriepenger er ment for ferie – det er derfor de eksisterer. Men det betyr ikke at du må bruke dem på dyr ferie.

En strategi kan være å bruke feriepengene til å dekke basiskostnadene (fly og hotell), så har du månedlig sparing til å dekke aktiviteter og ekstra moro. Eller bruk feriepengene til å bygge opp buffer-kontoen, så du kan ha mer avslappede ferier fremover.

Det viktigste er at du bruker feriepengene til noe som gir deg glede – enten det er umiddelbar ferieglede eller langterm økonomisk trygghet som gir deg bedre ferier senere.

Konklusjon og handling fremover

Så, der har du det – alt jeg har lært om budsjett for ferier og reiser gjennom mange år med både suksesser og spektakulære feilgrep. Hvis du har kommet deg helt til bunnen av denne artikkelen, fortjener du en medalje! Men viktigere: du har nå verktøyene du trenger for å planlegge ferier som gir deg fantastiske opplevelser uten å ødelegge økonomien din.

La meg være helt ærlig med deg til slutt: perfekt feriebudsjett er ikke noe som skjer over natten. Min første selvstendige ferie var et økonomisk kaos – jeg kom hjem med tom bankkonto og måtte leve på nudler i tre uker. Men hver ferie siden har blitt bedre planlagt og mer økonomisk bærekraftig. Det handler om å lære underveis og bli litt klokere for hver tur.

Det som gjorde størst forskjell for meg var å slutte å tenke på feriebudsjett som en begrensning og begynne å se det som en mulighet. Når du har en klar plan og har spart opp pengene på forhånd, åpner det faktisk for mer spontanitet og moro på selve ferien. Du slipper å ligge våken og bekymre deg for økonomien, og kan i stedet fokusere på det som faktisk betyr noe – opplevelsene og menneskene du deler dem med.

Her er mine viktigste takeaways hvis du skal huske bare noen få ting fra denne artikkelen:

Start med automatisk sparring i dag: Ikke vent til du «har mer kontroll på økonomien» eller «når inntekten blir høyere». Sett opp en automatisk overføring på 500 kroner i måneden til en egen ferieskonto. Du kommer til å glemme at pengene blir trukket, men om et år har du 6000 kroner – nok til en hyggelig helgetur eller god start på større ferie.

Vær realistisk om totalkostnadene: Legg alltid til 20% på det du først kalkulerer. De skjulte kostnadene kommer, så det handler om å være forberedt. Og husk at det ikke bare er flybilletten – det er alt fra parkering på hjemmeflyplass til siste-dags souvenirer.

Prioriter opplevelser over «ting»: Den fancy hotellfasaden blir glemt, men opplevelsen av å se solnedgang over Santorini eller høre ungene dine le på stranden varer livet ut. Invester i minner, ikke i materielle ting du ikke kommer til å bruke hjemme.

Hvis jeg skulle gi meg selv ett råd for ti år siden, ville det vært: slutt å vente på den perfekte økonomiske situasjonen for å dra på ferie. Vi venter ofte på at alt skal være «på plass» økonomisk før vi tør å nyte livet, men sannheten er at det aldri kommer til å føles perfekt. Det handler om å finne balansen mellom å være ansvarlig og å leve livet.

Vår familie har hatt fantastiske ferier både i dyre og billige varianter. Noen av våre beste minner er fra den billigste turen vi har tatt (campingtur i Danmark), mens en av de dyreste feriene var minst minnesverdig (all-inclusive hvor vi bare lå ved bassenget hele uka). Poenget er at prisen ikke avgjør kvaliteten på opplevelsen – planleggingen og innstillingen gjør det.

Så hvor starter du? Ta frem telefonen din akkurat nå og sett opp den første automatiske overføringen til en ny sparekonto. Kall den noe konkret som «Sommerferie 2025» eller «Familie-eventyr-konto». Start med et beløp som føles håndterlig – om det er 300 kroner eller 3000 kroner spiller ingen rolle. Det viktige er at du starter.

Deretter, sett deg ned med familien (eller deg selv hvis du reiser alene) og snakk om drømmene deres. Hvor vil dere? Hva vil dere oppleve? Ikke la praktiske bekymringer stoppe drømmene før dere i det hele tatt har artikulert dem. Skriv dem ned. Gjør dem konkrete. «Vi skal til Italia i mai 2025» er mye kraftigere enn «vi vil gjerne reise mer».

For mer inspirasjon og praktiske tips om planlegging av ferier og reiser, kan du sjekke ut ressurser og guider som kan hjelpe deg videre i planleggingsprosessen.

Til slutt: husk at reising handler om så mye mer enn penger. Det handler om å åpne horisonter, skape minner, og bryte rutiner. Noen av de beste reiseopplevelsene koster ingenting – som å se ungene dine oppdage at de kan kommunisere med hender og føtter med barn fra andre land, eller øyeblikket når du innser at du faktisk klarte å navigere t-banesystemet i Tokyo.

Ferier og reiser er ikke luksus forbeholdt de rike – de er investeringer i livskvalitet som alle fortjener. Med riktig planlegging og budsjett kan du gi deg selv og familien din opplevelser som varer livet ut, uten å måtte leve på nudler i måneder etterpå. Så start planleggingen i dag. Din fremtidige ferieglede vil takke deg for det!